Del 3 (16. juni 2000)
Hei igjen. Ja nå er det faktisk godt over en uke siden det store inngrepet. Jeg har ennå ikke sluttet å beundre min nye "kropp". Jeg møter verden med et nytt speilbilde og med ny entusiasme. Noen syns vel kanskje at det er litt tragisk at jeg måtte fettsuge meg på maven for å føle meg helt på høyde, men sånn er det bare. Ingen sier noe når noen fikser på en diger nese eller fjerner et kronestykke fra ansiktet. Jeg tenker som så: Tilbudet er der, motivasjonen har jeg, og kirurgene har kunnskapen. Angrer ikke et sekund - lurer faktisk på hvorfor jeg ikke har gjort dette før.

Det er en del som har forandret seg siden operasjonen, blant annet går jeg nå kun med korte topper. Det er helt utrolig! Jeg har bodd i lange gensere i flere år nå, og som bare har fungert som et trygghetsnett. Ville jo ikke at andre skulle se at fettet bare veltet seg over beltespennen, nei forresten - jeg har ikke brukt belte på mange år, så jeg får vel si bukselinningen. I forgårs tok jeg på meg et skjørt med strikk i livet (fortsatt ømt i såret) og en kort topp som ellers kun har blitt brukt under andre plagg. Ingenting, absolutt ingenting henger utenfor, det ser så stramt og fint ut. Ingen valker som gjør potetfiguren synlig og puppene usynlig. Det er ganske morsomt - fordi vanligvis når man slanker seg minsker puppene, men nå har bare magen forsvunnet og puppene har jeg beholdt!

Har fått en god del kommentarer de siste dagene etter at jeg kom meg ut av huset. Noen ser litt skeptisk på meg og vet ikke helt om de skal kommentere min nye slanke figur, mens andre sier det rett ut. Uansett - det er veldig hyggelig, men det beste av alt er å kunne stå opp om morgenen og glede seg til å ta på klær! Som mange andre har jeg hatt en god del klær som er kjempefine men for små. Ikke noe problem nå. Smetter inn i det meste. Jeg var ikke spesielt plaget med store lår tidligere, så når "mafsen" forsvant ble helhetsbildet veldig annerledes.

Bodyen går jeg fortsatt med og har vent meg til den. Har til og med vært og kjøpt meg flere bodyer - dog litt mer sexy. Jeg er single, og hvem vet hva som vil skje i sommer... Nå vet jeg at jeg slipper å tenke på at noen tar på meg her eller der eller om jeg gjør sånn, så ruller fettet seg slik. Nei disse tankene tilhører nå en fjern fortid.

Jeg klarte ikke å se på maven før i går - vet ikke helt hvorfor, men det kunne vel en eller annen psykolog forklart. Jeg drøyde og drøyde og til slutt kl. 11:00 i går kveld etter et par enslig pils rett fra flasken (smaker best syns jeg) tok jeg meg selv i nakken og marsjerte på badet. Kledde av meg i en fei og begynte å studere. Jeg var liksom nesten litt overrasket over at eventyret ikke tok slutt når bodyen var borte. Alt var på plass, men navlen min tilhører ikke meg. Har alltid hatt en innover navle men nå er den midt imellom vil jeg si. Verken fasong, dybde eller utseende kunne jeg kjenne igjen. Sprøtt faktisk. Men nå kan det hende at det forandrer seg etter hvert når de usynlig stingene er borte og blod og skorper har takket for seg. Vet ikke helt hvorfor jeg reagerte så rart på at navlen hadde forandret karakter, har ikke akkurat hatt noe spesielt forhold til den, men den var bare ikke min. Ikke misforstå nå da, den er ikke deformert eller stygg på noen som helst måte.

Arrene er mye lengre enn jeg trodde. Det ser ut som et stort arr og ikke to små som jeg mener å ha blitt forklart, og det er ca. 10-12 cm langt. Ikke noe skjemmende men det er ganske rødt. Arrene er tapet med vanlig hvit bandasje-tape. Dette hjelper å gjøre arrene ennå finere. Det tar ca. 1 år før de er helt bra sies det. Tror det går greit etter hvert. De har også blitt sydd sammen med innvendige sting som forsvinner av seg selv. Det var først i går at jeg byttet tape på arrene, da kroppen har ligget skjult inni bodyen en god stund. Bryr meg lite om dette. Maven er like stram og slank som i bodyen, og når jeg bøyer meg er det ingen tegn til de gode gamle pølsene. Det er like stramt. Det ble også fjernet en kilo med hud (som jeg nevnte tidligere) så dette er vel noe av det samme som skjer ved en ansiktsløft.

En annen liten sak jeg reagerte på var en føflekk som lå rett under høyre pupp. Den ligger nå mye lengre ned på selve maven. Den var verken stor eller stygg, men har alltid vært der. Den er synlig ennå, men har nå fått et nytt hjem.

Formen min er veldig bra og nå i ettertid vil jeg si at de to første dagene var litt stusselige, men ikke plagsomt.

I skrivende stund skjedde det noe rart. Jeg satt og jobbet foran dataen (som vanlig) hjemme (da jeg er sykemeldt ennå) og så kjente jeg at jeg var helt våt på maven. Gikk rett på badet selvfølgelig og tok av meg følgesvennen bodyen, og så at det hadde begynt å væske og blø ut av arret! Sånn omtrent midt i arret. Det var ganske mye. Det luktet ikke noe vondt, men jeg lurer på hva dette er. Nobel Klinikken har stengt nå så jeg får ikke ringt dem. Har fått mobiltelefonnummeret til kirurgen, men hvor har jeg gjort av det???? Føler meg ikke noe dårlig, men dette ble litt ubehagelig. Har nå lagt på noen lag med tørkerullpapir da jeg ikke vil at arret skal klebe seg fast i bodyen. Ringer til Nobel Klinikken i morgen. Typisk meg dersom det blir noe styr nå.

Jeg skal holde dere underrettet om hva som skjer. Håper av hele mitt hjerte at det ikke blir noen problemer. Det væsker skikkelig altså, og jeg kan ikke huske at jeg fikk beskjed om at det kunne skje. Har lest gjennom all informasjon jeg har fått og det står ikke noe om det der. Jeg ringer klinikken med en gang jeg våkner i morgen tidlig. Tror jeg skal legge meg på sofaen og la det lufttørke litt. Kanskje det hjelper. Kryss fingrene for meg!!! Skriver mer senere og forteller dere hvordan det går.

[ Del 1 ]  [ Del 2 ]  [ Til oversikt ]  [ Til toppen ]  [ Del 4 ]