Del 4 (7. juli 2000)
Hei igjen! Nå er det lenge siden sist og det beklager jeg. Vet at mange har ventet i spenning på å høre hva som har skjedd, og ikke minst se før- og etterbilder. Jeg har vært inne i en ulykkesperiode, tror jeg. Fordi alt jeg rører og tar på for tiden går i stykker. Det skjedde dessverre med dataen min, og jeg gidder bare ikke å skrive for hånd lenger. Får jo skrivekrampe med en gang! Jeg venter nå på å motta før- og etterbilder pr. post, og håper at vi kan vise de innen noen få dager her på slankere.com!

Ja, dere som har fulgt med i denne historien vet jo at det begynte å væske og blø ut av såret. Nobel klinikken hadde stengt så jeg la meg ned på sofaen og prøvde å se om det hjalp å lufttørke. Det gjorde det ikke. Jeg tenkte faktisk på om jeg skulle oppsøke legevakten, men jeg innrømmer at det ikke var noen fristende tanke å komme marsjerende inn der og forklare at jeg hadde tatt fettsuging. Jeg hadde fått mobiltlf. nr. til kirurgen slik at jeg kunne ringe ham dersom det oppstod noen komplikasjoner eller hadde noen spørsmål. Etter å ha lett i flere timer måtte jeg innse at visittkortet hans var borte.

Må jo si at jeg var litt nervøs, da det bare ble verre og verre. Da det var såpass mye blod som kom ut av såret, var det vanskelig å slutte å engste seg. Det jeg trøstet meg med var jo at det ikke luktet noe av såret i det hele tatt. Dette sjekket jeg opp til flere ganger om dagen. Jeg kjøpte tørkerull med ekstra sugeeffekt og brettet to og to sammen og puttet det under bodyen og over såret. Det fungerte veldig bra - og ingenting satt seg fast i såret.

Mandag morgen ringte jeg til Nobel klinikken med en gang. Kirurgen var det ikke mulig å snakke med, men hun i resepsjonen opplyste at han ville få beskjed om situasjonen, og ville kontakte meg så raskt han kunne. Det gjorde han. Det gikk vel ca 1 time. Han sa at siden de hadde fjernet såpass mye, var det ikke noe å engste seg for. Væsken bestod av både vann, blod og bedøvelsesvæske som fortsatt var i kroppen min. Han mente at jeg ikke trengte å komme innover (bra - siden jeg bor langt unna). Jeg kunne bare ringe dersom det var noe. Jeg ble anmodet om å ikke overanstrenge meg på noen som helst måte (ikke vanskelig).

Etter 2 dager ringte jeg tilbake til Nobel, da det ikke hadde gitt seg. Jeg ble forklart at dette kunne vare i opptil 2 uker og fikk ny sykemelding. Til sammen ble det 5 ukers sykemelding. Det hadde ikke vært nubbsjans å dra på jobb heller, da det væsket såpass mye at det ble lekkasje flere ganger om dagen, selv om jeg byttet "tørkerullen" hyppig. Det som imidlertid hjalp litt var å ligge stille og lufttørke såret før leggetid. Dette var en kortvarig løsning, men veldig OK når barn var i seng og TV'n sto på. Da ble natten litt mer behagelig. Jeg har ikke hatt noe vondt eller ubehag, bortsett fra det praktiske.

Etter ca.1 uke væsket det like mye, men det var lite blod nå. Stort sett veldig tyntflytende og litt gulaktig. Bodyen brukte jeg på dagtid, og faktisk om natten - da jeg syntes at tørkerullen satt bedre på plass. Dessuten syntes jeg at bodyen liksom var blitt en del av meg. Arrene og navlen ser ikke særlig bra ut. Men med bodyen på slipper jeg å konfrontere dem. Jeg undrer meg fortsatt stort over navlen min. Den har blitt større i diameter og er ikke gjenkjennbar. Arrene under bikinilinjen taper jeg hver dag etter at jeg har dusjet. Tapen sitter ikke godt fast og det er ikke ekkelt. Dusjer som regel med tapen på og så tar jeg den av når jeg har hoppet ut av dusjen. Da sitter den så løst at den krøller seg litt.

Det er fortsatt ubehagelig å gå med klær som ikke har strikk i livet. Selv om alle buksene mine nå er løse i midjen og jeg kan ha på meg bukser som er kjøpt i for små størrelser, er det som å ha på seg noe veldig stramt. Jeg har kjøpt meg noen moteriktige skjørt med strikk i livet og gleder meg også stort over å kunne gå i disse korte toppene. Jeg har skjønt at jeg har blitt en "bodyoman". Jeg er helt hektet på den. Jeg må liksom ha den på. Jeg vet ikke hvorfor, for den er ikke så lekker at det gjør noe! Jeg har heller ikke studert magen ennå - utsetter det litt. Studerer stort sett meg selv med klær på.

Nå er det en dag siden jeg skrev ovennevnte.

I dag morges tok jeg motet til meg og speilet meg naken foran speilet for å se. Som sagt er ikke arrene så pene ennå og det er litt skorper rundt navlen og arrene nederst på maven. Jeg har bestemt meg for å avvenne meg selv fra å bruke bodyen. Den må bare kastes! Jeg skal gjøre det med en gang jeg er ferdig med å skrive dette her. Mens jeg stod foran speilet begynte jeg å kjenne på maven, første gang faktisk. Den er helt stram, men jeg har ikke følelse i huden i det hele tatt! Kløp meg selv for å teste - men jeg kjente ingenting. En litt rar følelse må jeg si. Ellers er det to kuler på størrelse med en golfball - en over navlen og en under navlen. Jeg har vært klar over de før, men aldri undersøkt de nærmere. Har bare kjent gjennom bodyen. Det som er rart, er at de flytter seg lenger og lenger nedover. Jeg ble forklart av anestesilegen at det kunne oppstå. Det er væskeansamlinger som vil komme ut av seg selv naturlig. Det er ikke synbart - bare når man tar på magen, vet man at de er der.

Ja, jeg håper at jeg har gitt alle dere som har lest denne historien litt informasjon som kan bidra til en eventuell avgjørelse dersom dere går med tanker om å fettsuge dere.

Helt til slutt vil jeg si at denne operasjonen som jeg så lenge drømte om å utføre, er det smarteste jeg har foretatt meg på lenge. Jeg har vel godt ned ca. to klesstørrelser og selvtilliten er som den skal igjen. Trenger ikke skjule meg bak lange gensere og går med hodet høyt hevet. Jeg er også mye mer påpasselig i henhold til inntak av mat. Jeg skal ned noen kilo til og det blir ikke vanskelig nå. Det eneste jeg nå frykter er at det blir veldig lett å "gjøre" noe annet… Med det tenker jeg på fettsuging av armer eller innsiden av lår. Det er klart at penger vil sette visse grenser, men jeg vet at det ikke er siste gangen jeg legger meg ned under kniven. Da ønsker jeg dere som gjør noe liknende i framtiden lykke til! Dere vil ikke angre!

Som nevnt vil bildene bli lagt ut i løpet av helgen eller senest i begynnelsen av neste uke. Jeg fikk sjokk da jeg fikk se den store forskjellen, for jeg har nemlig fått før- og etter-bildene. Så snart de er digitalisert, blir de lagt inn her. Da kan dere dømme selv.

Takk for meg!
Susanne.

[ Del 1 ]  [ Del 2 ]  [ Del 3 ]  [ Til oversikt ]  [ Til toppen ]