| Min slankehistorie |
Skrevet av: Rikke
Trenger litt hjelp!
Jeg er en jente på 16år og jeg hater kroppen min! Vet det er ganske så "normalt" for jenter som meg i tenåra,men jeg VIL gjøre noe med det. Jeg er 166cm høy og veier 60kg,jeg vil veie 54,akkurat på grensa til å være undervektig:) Aner ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å bli slankere.. gang på gang feiler jeg og dytter i meg den nydelige skjokkoladen som bare er dum! Jeg savner den følelsen av å føle meg mett,men på den måten at jeg vet at det bare er enrgi jeg får i meg og ikke noe kalorier. Har prøvd å sluke masse vann når jeg kjenner at jeg begynner å bli sulten,men det varer ikke i lengden.
Jeg har følt meg tykk så lenge jeg kan huske,har aldrig vært overvektig,men jeg har følt meg tykk. Allerede som 6åring fikk jeg høre den første kommenteren av min egen tante,hun sa det til mamma,"hun er jo ikke akkurat tynn,hun er frodig". Jeg skjønte jo med en gang hva hun mente og den satt,den sitter ennå! Senest for noen dager siden hørte jeg det sist. Vi satt rundt middagsbordet og vi prata om at damene i familien vår ofte ble veldig tynne når de blir gamle. Da sa søsteren min på 31,"da får jeg endelig vite hvordan det er å være tynn da". Sånn jeg husker søsteren min da jeg var barn var at hun var tynn, og det sa jeg."jeg var aldri tynn" sa hun da,"jeg var sånn som deg tenker jeg". Det var harmløst,men det stakk! Skulle ønske jeg ikke leste så mye i egetlig så dumme kommentarer,men det klarer jeg ikke. Alle sier jeg er normal,men jeg vil ikke være normal!.. Jeg vil være TYNN! Hvorfor er det så vanskelig!
Kan noen vær så snill å gi meg noen råd om hvodan jeg kan få slippe å høre at jeg er normal.