Skrevet av: Gråt

Alt....Absolutt alt ser ut til å gå rett til helvete,hjelp!

Ganske sterk åpnigs replikk, synes du ikke?
Men sånn er det altså,alt går faktisk til helvete og jeg tror aldri jeg har følt meg så liten å patetisk som jeg gjør nå.
Klarer liksom å gjøre alt feil jeg!
Skjønner liksom ikke helt hvorfor jeg ikke har sett det før,ikke før nå når alt egentlig er for sent!
Jeg var egentlig en lykkelig mann før....godt gift med en nydelig kone som har skjenket meg to fantastisk pene og gode barn! Nå er jeg ikke gift lenger, har fortsatt to deilige barn men som jeg bare ser så alt for skjeldent! To helger i måneden er jo egentlig alt for skjeldent!
Som sagt så går virkelig alt til helvete...å det verste er at jeg påfører meg dette selv!
Jeg var gift med en nydelig jente som mange av dere som er her kjenner veldig godt, hun er her inne og har sin egen dagbok!
Vi var gift i tre år, giftet oss tidlig!
Hun var bare sytten og jeg var tyve, vi var begge veldig forelsket! Hun og jeg var begge i utgangspungtet veldig forskjellige, men hadde en stor felles interesse! Teater og sang!
Vi fikk også barn i veldig tidlig alder, begge var umodne på hver vår måte og visste kanskje ikke helt hva vi ga oss ut på!
Når vi traff hverandre var egentlig jeg nesten på bunn i livet, led av spillegalskap og drakk ganske ofte!
Selvtillitten var også kjempe dårlig, å jeg var fæl til å lyve for folk. Når vi traff hverandre sluttet jeg med spillingen og å drikke, ble total avholdsmann!
Men det å lyve klarte jeg ikke helt å slutte med, var så lett å lyve! Lett å legge på lit eller å trekke fra litt for å unngå konflikter, hvis du skjønner hva jeg mener!
Hun løftet meg opp og fikk meg til å ville være et bedre menneske!Vi var sammen i ett og et halvt år før vi giftet oss, og da var hun på vei med vår første!Vi giftet oss og hun flyttet inn til meg i en sliten og muggen kjellerleilighet, vi sov på en liten madrass på gulvet. Men vi var lykkelige for det,vi hadde jo hverandre.
Vi fikk våres første sønn, og jeg var så stolt!!
Når han var sånn ca seks måneder flyttet vi til noe større, et hus faktisk!
Min eks ble på nytt gravid og vi fikk en sønn!
Det var vel da forandringene startet..ikke bare hos meg men hos henne også!
Vi var for det meste sammen,gjorde egentlig lite hver for oss!
Å hadde mest kontakt med det som var felles venner av oss!
Jeg tror vi begynnte å kjede oss begge to, hadde lett for å henge oss opp i hverandres svakheter! Som sagt hadde jeg et problem med det at jeg løy, og tror på mange måter at det var en av grunnene til at det gikk som det gikk!Hun var mye råere i sine diskusjoner og fikk som oftest medhold fordi jeg ikke klarte å si henne imot! Derfor var det så lett å fortelle en hvit løyn, alt for å unngå konflikter!Forholdet gikk ikke i lengden, jeg begynnte å bli rastløs, å hun jeg var sammen med sluttet å legge merke til mine positive sider! Fokuserte mest på mine negative,hun fikk meg ikke til å føle meg bra lenger!
Jeg begynnte i stede å føle meg dårlig på alle måter, selvtilliten min gikk rett i bunn å jeg følte meg bare som en drittsekk!Det gikk løs på psyken løs, å folk som kjente meg godt bemerket det!Jeg ble til slutt helt følesesløs og kald, sluttet å elske min egen kone og ble lett amper og irritert!
Hun ble også helt manisk, var inne på disse sidene hver dag å kunne sitte der i timesvis,det skulle jeg bare respektere!
Hvis jeg satte meg forann dataen og satt der mer enn en halv time fikk jeg beskyldningene om at jeg var egoistisk og ikke la merke til henne!
Hun var vannskelig å ha med å gjøre på slutten før jeg gikk, noe hun har innrømt selv..sykelig opptatt av slankingen som hun ikke trengte! Jeg så på porno, det gjorde jeg! Tror det var det som utløste det med slankingen!Før vi giftet oss forlangte hun at jeg skulle kvitte meg med pornoen...noe jeg gjorde..men!
Klarte aldri å helt la være, så på porno innimelom når jeg var alene og når jeg ikke hadde det så bra i forholdet!
Ting gikk i nedover det siste året..jeg begynte å se på porno mer! Men til sist fortalte jeg henne det, fortalte at jeg aldri helt hadde klart å slutte å se på det! Trodde kanskje naiv som jeg var at dette at jeg la kortene på bordet kunne få ting på rett kjøl igjen, sånn gikk det ikke!
Jeg ble istede annklaget for å ha vært utro med tusenvis av damer på tv-skjermen...at hun så på det som utroskap!
Uff...jeg skammet meg jeg gjorde det!
Ba om tilgivelse, gråt i frykt for at hun ikke skulle gå fra meg!
Hun gjorde ikke det, men hun hevnet seg! Hun var ikke utro...hun kunne like gjerne vært det, hadde ikke vært så stor forskjell!
I stede fortalte hun alle om hvor slem mann hunn hadde, og når jeg sier alle så mener jeg alle! Først til sin nærmeste familie og venner, som reagerte i hennes favør og så på meg som en totalt inkompetent mann.Siden sendte hun et langt inlegg ti KK hvor hun beklaget seg over meg og fortalte om sin mening og om hvor stygg og slem jeg hadde vært mot henne,selvfølgelig kom hele inlegget på trykk. Smurt ut over nesten to hele sider!
Hun avsluttet det hele med å sende inn bilder avseg selv inn i bikini til Vi menn...hun ville se om hun kunne stile som modell.
Ikke noe av dette fortalte hun meg at hun gjorde, brettet bare ut hele vårt privatliv til alle..noe som skulle vært mellom oss!
Det skulle vi jo ha ordnet opp i på egen hånd?
Jeg følte meg syk, sjelen min følte seg syk, så syndig.
Hun ble bare mer og mer opphengt i slanke siden, og la også der ut om hele privatlivet vårt, noe hun fortsatt gjør..det gjør vondt å lese om hvor slem man er her!
Vi hadde bil,bare jeg hadde lappen!
Denne bilen hadde vi råd til å kjøpe fodi jeg fikk femti tusen av mine foreldre som bare ville hjelpe oss!
Vi måtte også ta opp en del i lån hos dem for å få penger til resten! Bilen ble registrert på min kone, noe vi var helt nødt til hvis vi skulle ha noe bil! Jeg er nemmelig ikke kredittverdig...på grunn av min spillegalskap hadde jeg satt meg i gjeld som jeg ikke klarte å betale, spillte bort alt jeg hadde!Og alle vet jo hvordan det går når man ikke betaler regningene sine?
Jeg fikk et løfte av henne den angn at om vi noen gang kulle skille lag, skulle jeg få bilen med meg utenfor deling!
Hun var sykelig sjlu på den bilen tror jeg..påpekte veldig ofte at det var min bil og ikke hennes!
Vi begynte å trene,det var hennes ide! På det aller meste var vi på treningsenteret fire ganger i uken!
Trening er vel å bra det, men hun var nok mer engasjert i det enn det jeg var!Jeg syntes det var greit å trene et par ganger i uka, en times tid..men hun skulle gjerne ha trent hver dag hvis hun fikk det som hunn ville..tre timersøkter!
Vi måtte ha med barna på treninga, de hadde barnepass der og det var jo kjempe bra! Men noen ganger var barna slitne og ville nok aller helst være hjemme...Men vi skulle på treninga, var skjelden det ble tatt hensyn til! Det hendte nok ganske ofte at jeg ikke hadde lyst til å trene...men ble med for å glede henne, jeg syntes det ble kjedelig i lengden! Det værste var å måtte bruke søndagene på det, eller også noen ganger lørdagene!
Jeg ble ikke med hver gang, noen ganger passet det ikke, eller jeg fant opp en unnskyldning til ikke å bli med!Da måtte hun ta bussen og det hatet hun...fordi vi hadde bil å jeg kunne jo kjøre henne!Jeg kjørte henne dit også mange ganger hvorpå jeg ikke trente, bare ventet til hun var ferdig før vi kjørte hjem igjen!De gangene hvor hun var på trening var barna selfølgelig hjemme sammen med meg, med untak av ytterst skjeldne tilfeller hvor jeg gjorde noe annet!Bilen var ett hot tema som hun brukte ofte som tema for å få meg til å få dårlig samvittighet!
Jeg husker spesielt en lørda hvor hun sa at hun ville trene på søndagen, og jeg sa at jeg ikke hadde lyst! Hun spurte om jeg kunne kjøre henne, hvorpå jeg spurte om hun kunne ta bussen istede! Da ble hun kjempe sur og kjeftet på meg fordi jeg var så egoistisk!Var jeg det..? Hvis jeg skulle kjøre henne, måtte vi kle på barna og ta dem med oss, jeg måtte kjøre henne frem å tilbake.Mens hun trente måtte jeg vente i nesten to timer til hun var ferdig! Hvis jeg lot være å kjøre henne måtte hun vente et kvarter på at trenonga skulle begynne og et kvarter på bussen hjem!Jeg forstår ikke hvorfor hun ble så sur, var det virkelig egoistisk? Det er mye mer ved vårt privatliv jeg kunne fortalt, men da tror jeg det ville blitt en hel bok, så jeg lar det bli med dette. Jeg skal nevne en siste ting og det er at min mor ga min eks en jobb, godt betalt jobb! I begynnelsen var det helt topp! Men det snudde seg nokså fort, hun begynte å kjede seg!
Syntes hun fikk for lite utfordringer,for lite å gjøre!
Det var det hun sa til meg...Jeg fikk senere like føre bruddet vite at hun ikke greide å gjøre de oppgavene hun allerede hadde fått skikkelig! Hun brukte også veldig mye tid på å være inne på disse sidene mens hun var på jobb, det skal du vel ikke gjøre på jobben?
Min eks skrev også en mail til sin far og fortalte hvor kjedelig denne jobben var og at dette måtte jo være en jobb for åndsamøber!Min mor fant denne mailen i utboksen på dataen å leste den, var kanskje litt dumt av henne og ikke slette den?
Du kan tro min mor ble lei seg? Hun hadde jo gitt henne en jobb for å være snill, en jobb for å hjelpe oss!Og så skriver hun sånn?
Min mor visste aldrig hvor hun hadde henne heller, var redd for å prate til henne om ting som måtte gjøres og når hun hadde gjort noen feil, visste ikke hvordan hun ville reagere.
Noe jeg aldri gjorde på slutten heler, visste ikke hvordan hun ville reagere på ting! Små ting kunne hun reagere kjempe kraftig på hvor såpå store ting ikke reagere noe særlig i det hele tatt!Jeg var rett og slett redd for min egen kone...redd for konfliktene, derfor løy jeg i stede!
Så den dagen jeg tok steget å fortalte mine foreldre at jeg hadde tenkt til å forlate min kone, noe jeg hadde gruet meg lenge til! Møtte jeg medfølelse, noe jeg i mine villeste fantasier aldrig hadde forestilt meg! Trodde jeg skulle få huden full og en reprimade om at jeg gift og måtte få ordnet opp i dette. I stede møtte jeg som sagt forståelse...de forsto meg!
De var ikke glade for at jeg ville skilles,men de forsto meg!Vi hadde heller ikke hatt sex på nesten tre måneder, så det ar noe galt fra begge sider. Men jeg hadde ikke sexlyst heller...
Hadde også det siste halvåret begynnt å slite med angst,for dere som har følt det på kroppen vet at det er slitsomt!
Dødsangsten var værst,jeg var redd for å dø..bare sånn pluselig dø.Hadde aldri slitt med dette før...det var det dårlige forholdet vårt som hadde gjort at jeg fikk det!At jeg gikk rundt å følte meg så dårlig hele tiden.Jeg var redd for at Gud ville straffe meg for mine synder, og at jeg ville forgå i helvete.
Foreldrene mine ville gjerne at vi skulle gå til ekteskapsrådgiver for å få snakket ut om ting..Noe vi gjorde, men det ordnet seg ikke!
Jeg orket ikke mer, var sliten og syk i sinnet!
Lei av å føle meg dårlig, og som en slem ektemann!
Jeg ville bare ut slutte og ha dårlig samvittighet for alt ting!
Jeg flyttet ut,flyttet til et hus mine foreldre eide bare et kvarter unna med bil!
Selvfølgelig var ikke dette lett, hun var lei seg å jeg var lei meg!
En stor overgang for oss begge, å gå fra å se barna daglig til å se dem en dag i uka å ha dem to ganger i måneden!
Eksen min fikk en depresjon,gikk til legen å ble sykemeldt fra jobben! To ganger holdt jeg på å gå tilbake til henne, men angret og reiste igjen! Det vil si at vi hadde oss et par netter!
Dette skjedde fordi at hun traff nye menn, og at jeg hadde noe eiefølelse!Det er utrolig rart at man kan få så sterke forbigående følelser,når man holder på å miste noen for godt!
Jeg er veldig lei meg for at jeg ga henne de forhåpningene..at jeg kom til henne på det grunnlaget..Var aldri meningen å påføre henne mere smerte!Jeg var nå fri..hadde ingen som ventet på mg å som forlangte noe!
En kort periode begynnte jeg å feste en del, leve livet som man ofte gjør når man er singel..fester litt ennå men ikke så ofte!
Kjøpte meg nye klær og tok hull i øret!
Jeg har også hatt noen forhold etter dette,men bare kortvarige!
Sliter med å binde meg igjen...redd for å brenne meg på nytt!
Delingen av boet ble ikke som lovet,hun forlangte halvparten av bilen! Det vil si at hun forlangte at hun skulle ha nesten alle møblene,hvitevarene,seng,spare penger og depositumet på huset! Spare pengene var det vi kalte røyke penger! Ja jeg røyker,en dårlig vane som jeg blir syk av og til slutt forgår av..jeg vet det! Bare ikke så lett å slutte!
HUN ble enig om at hun skulle ha like mye penger til seg selv som det jeg røyket for i måneden! Det ble satt inn på konto og skulle gå til nye pupper til henne! Da ble hun fin,mente hun!
Jeg syntes hun var fin som hun var jeg og hun trengte i hvertfall ikke å legge det inn for min skyld!
Selvfølgelig syntes jeg det var spennende at hun skulle få det, men hun trengte ikke å gjøre det! Jeg syntes hun var fin som hun var jeg! Jeg fikk altså ikke bilen utenfor delinga...skulle jeg ha bilen og filmsammlinga som hun ikke hadde noe interesse av måtte jeg la alt annet stå igjen!
Jeg godtok dette, ville bare ha fred!For et naut jeg var!
Kan tro mine foreldre var fornøyde med den løsningen? Nei det var de ikke, angret på at de ikke ga det i særeie til meg, at de ikke lot bilen stå på dem.
Etter fem måneder satte jeg opp et regnskap på va eiendelene og pengene var verdt opp i mot bilen..tok også med røykepemgene,siden alt skal deles!
Og kom frm til at hvis hun skulle ha alt hun forlangte så skyldte hun meg masse penger!Jeg visste at hun ikke ville gå med på dette,orket ikke flere konflikter!
Fant senere ut at det var en del andre krav som sto på meg som hun også skulle ha vært med på å betale!Jeg hadde telefon som sto på henne som jeg benyttet meg av etter vi gikk fra hverandre denne sluttet jeg å betale for,gjort med overlegg for at hun skulle betale meg tilbake...som en hevnaksjon...veldig dårlig og feigt gjort. Det var også noen andre krav som kom til henne som jeg skulle ha betalt som jeg lot være å betale! Jeg ville ha min del!Vi leide to baneseter som vi ikke var noe flinke til å betale for, det var mitt ansvar så det er jeg som skal ta på meg skylda der! Jeg pratet med de å fikk en avtale om at jeg kunne kjøpe ut barnesetene for femtenhundre kroner pluss at jeg betalte femhundre for det vi skyldte i leie! Jeg gikk til min eks å fortalte dette,jeg trengte barnesetene to helger i måeden men hun insisterte på at jeg skulle betale halvparten. Noe jeg ikke skulle ha gått med på! Det var jo hun som fikk kontantstøtten for barna! Leia sto på meg,så jeg skulle gå og betale dem! Jeg fikk da tusen kroner av henne til å gjøre dette! Jeg måtte vente på lønningen før jeg fikk betalt dem!
Jeg jobbet på den tiden femti prosent et sted fordelt på tre dager å to dager i Oslo! Den sistnevnte jobben gikk veldig dårlig, så jeg sa opp!Men da jeg skulle få siste lønna og feriepenger, kom de aldri inn på konto...de ble aldri utbetalt.Dette er penger jeg kjemper med å få den dag i dag!
Virksomheten gikk konkurs så det tar vel lang tid før jeg får dem..hvis!Derfor ble setene aldri betalt, jeg hadde ikke penger til det!Det endte med at eksen min fikk inkasso krav på de, leia sto jo på meg..var jo jeg som skulle få det!
Hun betalte dem,og anser de nå som sine!
Jeg får ikke låne de,de er hennes!
Inkasso kravet var bare på femtenhundre og ikke to tusen som jeg sa at setene kostet..de hadde ikke tatt med leia jeg skyldte!
Derfor ble jeg også nå kalt løyner ogbeskyldt for å legge på regninga til min egen fordel,det gjorde jeg ikke!Det var de som glemt leia!Så i dag leverte hun barna,som nå ligger fredelige og sover.Men setene lånte hun ikke bort,jeg måtte ordne meg selv som hun sa!Hun hadde jo greid seg selv,på buss og sånn!
Den store forskjellen her er at jeg ikke har tilgang på buss her, veldig dårlig tilbud!Det er to kilometer til butikken og jeg kan ikke gå langs hovedveien med to barn på to og tre år, det er jo livsfarlig!Så nå sitter jeg som en fange her mitt ute i skauen med to små barn,uten å få kommet meg noe sted hele hega!
Hun kan jo ikke forlange at jeg skal stille med egne barneseter når jeg bare har dem annenhver helg?
Det er jo hun som får overgangsstønad å kontantstøtte til å kjøpe utsyr til ungene?
Jeg mente aldri å gjøre henne noe vondt, og hun skulle aldri fått det varselet det var det jeg som skulle gjort!
Er fryktelig lei meg for dette og ser at når det gjelder økonomien mellom oss, delinga så skulle jeg nok ha gjort dette på helt andre måter! Skulle vært såpass til mann at jeg hadde krevd henne for de pengene, tatt den konflikten!
Jeg er oppriktig kjempe lei meg for det!
Men hun kunne godt lånt meg setene?
For dere som lurer på om jeg betaler barnebidrag, så gjør jeg ikke det!Jeg jobber for tiden bare femti prosent og har ikke økonomi til å være bidragsyter!Utreningene er ikke gjort ennå heller så jeg har ikke fått noen krav heller!
Hvis du noen gang leser dette,så vil jeg bare si at jeg er veldig lei meg for alt galt jeg har gjort mot deg! Å jeg håper ikke du tviler på at jeg tenker hver dag på hvordan du har det!
Hvordan det går med deg,den nye kjæresten din og barna!
Når det gjelder den pinlige telefonen søsteren din fikk av verkstedet, så har jeg sendt en melding å prøvd å forklare så godt jeg kan!
Takk til dere som orket å lese alt dette, kunne sikkert skrevet mye mer! Men det får bli en annen dag! Nå er klokka halv fire og jeg har barn som skal opp i morgen tidlig også!
Så jeg må ha noe søvn!
Setter stor pris på innlegg å synspunkter på det jeg har skrevet! Skriv til Gråt!

Hilsen Gråt

Gråt kan redigere eller slette denne historien.

[ Tilbake til oversikt ]